Italiensk kunstner

Mario Sironi | Futuristisk maleren

Pin
Send
Share
Send
Send





Mario Sironi [1885-1961] - Italiensk maler, skulptør, designer og arkitekt. Født i Sassari, men bodde fra 1886 i Roma. Tilbrakte et år studere ingeniørfag ved Romuniversitetet, da han bestemte seg i 1903 for å tilegne sig å male. Deltok i livsklasser ved Akademiet i Roma og ble vennlig med Balla, Umberto Boccioni og Severini.


Flyttet til Milano i 1914 og sluttet seg til Futuristisk bevegelse. Etter krigstjenesten, returnert til Milano, ble medlem av fascistpartiet og bidro fra 1922 til Il Popolo d'Italia og andre papirer, først som redaktør og kunstredaktør, senere som kunstkritiker. Malte flere mannequin figurer påvirket av Metafysisk maleri; da var en av grunnleggerne av Novecento-bevegelsen. Oppmuntret til gjenopplivelsen av murmaleri, beundret storheten av det gamle Roma, bysantinske mosaikker, etc., men trakk mange av hans fag fra de urbane landskapene i det moderne Italia.




Første enmansutstilling på 1926 Venice Biennale. Samarbeidet med arkitekten Giovanni Muzio i planleggingen og arrangementet av de italienske paviljongene ved Köln1928) og Barcelona (1929) internasjonale utstillinger, og i årene 1932-42 gjennomført ulike oppdrag for fresker, mosaikker og lavt relief. Fra 1943 jobbet han hovedsakelig som en easel-maleren. Død i Milano.
Publisert i: Ronald Alley, Katalog over Tate Gallerys samling av moderne kunst, bortsett fra verk av britiske artister, Tate Gallery og Sotheby Parke-Bernet, London 1981, s. 688-9 / © Tate, London










Pablo Picasso sa til Mario Sironi: "Du har en flott kunstner, kanskje den største av øyeblikket og ikke klar over det"…

































































































Pablo Picasso di Mario Sironi: "La sua arte og grandezza. Avete un grande artista, forse il più grande del momento e non rendete conto"!

Siróni, Mario - Pittore (Sassari 1885 - Milano 1961). Dopo l'adesione al Futurismo, først og fremst dopoguerra tra i più conventi sostenitori dell'esigenza di un ritorno all'ordine, esp espresso uno stile definito da cadenze metafisiche e da essenzialit plastico geometriske di gusto arcaico. Tra i promotori del gruppo del Novecento (1925) e autore del Manifesto della pittura murale (1933), sperimentò tecniche diverse dedicandosi en grandi cicli decorativi.
Vita ed Opere
En Roma, abbandonati gli studî d'ingegneria, si dedicò alle pittura frequentando dal 1905 i studio di A. Discovolo e l'Accademia libera del nudo, du er med deg Umberto Boccioni; Contemporaneamente, l'incontro con G. Balla ne orientò le ricerche, di matris divisjon, verso una definizione pittorica più sintetica e tendenzialmente monocromatica. Afflitto da gravi crisi nervose, dalle quali si riprese solo 1913, soggiornò in quegli anni in Francia e in Germania dipingendo poche opere, prevalentemente ritratti autoritratti, di taglio duro, espressionista, dai grumosi tessuti cromatici. Nel 1913 er en Milano som alltid har en futuristisk utvikling, og er en viktig del av utviklingen av en kostnadseffektiv sintetikk (Testa futurista, 1913, Milano, Civico museo d'arte contemporanea).
Conclusa la prima guerra mondiale (di cui lasciò testimonianza i disegni pubblicati sulla rivista Gli Avvenimenti, 1915-17), det er definitivt en Milano-døv, da 1920, sammen med en samarbeidspartner, kommer illustratoren til Italia (Italia)presso il quale, dal 1928, svolse anche la funzione di critico d'arte) e presentò i primi paesaggi urbani (Aereo e città, 1919, Colonia, Museum Ludwig; Il trikk, 1920, Palermo, Civica galleria d'arte moderne; Periferia industriale, 1922, Berlino, Nationalgalerie).
Convinto sostenitore dell'esigenza di un ritorno all'ordine, 1922, og han delte en del av konserten Novecento all'interno del quale, dal 1925, assunse un ruolo di primo piano. Teorico di unideide unità delle arti in funzione etica e civile (Jeg mottar ebbe modo di verificare, fra 1932, i tillegg til de fleste av de mest fascinerende fascistene, og de fleste), lavorò spesso con G. Muzio e G. Terragni, mentre la sua tendensen alle rappresentazione grande e monumentale (Il pastore, 1932, Trieste, Museo civico Revoltella) trovò piena espressione nella pittura murale.
Autore nel 1933 del Manifesto della pittura murale (firmato anche da C. Carrà og M. Campigli), sperimentò tecniche diverse, dalla pittura murale al mosaico, al bassorilievo, dedicandosi prevalentemente a grandi cicli decorativi: Aula magna dell'università "La Sapienza"Roma, 1935, Palazzo di Giustizia, Milano, 1936, Palazzo dei Giornali, Milano, 1939-42). Dal andreo dopoguerra, isolato e provato dalla morte della figlia, tornò alle pittura da cavalletto dipingendo opere d'intensa espressività che giungono progressivamente alla disgregazione della forma. / © Treccani, Enciclopedia italiana.

Se videoen: MESTERKOKKEN MARiO! Norsk The Sims 4. #93 (Februar 2023).

Загрузка...

Pin
Send
Share
Send
Send